Nynorskordboka
føye
føya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å føyaå føye | føyer | føydde | har føydd | føy! |
| har føytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| føydd + substantiv | føydd + substantiv | den/det føydde + substantiv | føydde + substantiv | føyande |
| føytt + substantiv | ||||
Opphav
frå lågtysk; same opphav som fuge (3Tyding og bruk
- forme, setje saman, leggje attåt
Døme
- føye delane i hop;
- kleda føyer seg etter kroppen
- gje etter for;la nokon få viljen sin
Døme
- dei lyt føye han i alt;
- den får føye seg som har vitet
Faste uttrykk
- føye tilsetje attåt, leggje til
- føye til ein merknad