Nynorskordboka
fuge 3
fuga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fugaå fuge | fugar | fuga | har fuga | fug!fuga!fuge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fuga + substantiv | fuga + substantiv | den/det fuga + substantiv | fuga + substantiv | fugande |
Opphav
av fuge (1Tyding og bruk
- fylle opp fuge(r) i
Døme
- fuge ein mur med mørtel
- måte, felle (saman) med skøyt;høvle til og felle (saman)
Døme
- fuge saman to bord
- høve, falle godt i skøyten
Døme
- stykka fugar godt