Nynorskordboka
fuge 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei fuge | fuga | fuger | fugene |
Opphav
tysk; samanheng med føyeTyding og bruk
mellomrom eller skøyt mellom to konstruksjonsstykke (av stein, tre og liknande) som er felte saman
Døme
- fugene i muren