Nynorskordboka
tole 2
tola
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tolaå tole | toler | tolte | har tolt | tol! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tolt + substantiv | tolt + substantiv | den/det tolte + substantiv | tolte + substantiv | tolande |
Opphav
norrønt þola; jamfør tol (1Tyding og bruk
- halde ut, greie;finne seg i
Døme
- ein lyt tole litt vondt;
- tole urett;
- plagget toler ikkje kokevask;
- tole samanlikning med
- kunne omgåast eller halde ut med utan å kjenne motvilje
Døme
- eg toler ikkje synet av hen
- kunne ete utan å bli sjuk
Døme
- hen toler ikkje peanøtter