Nynorskordboka
tole 2
tola
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tolaå tole | toler | tolte | har tolt | tol! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tolt + substantiv | tolt + substantiv | den/det tolte + substantiv | tolte + substantiv | tolande |
Opphav
norrønt þola; jamfør tol (1Tyding og bruk
- halde ut, greie;finne seg i
- ein lyt tole litt vondt;
- tole urett;
- plagget toler (ikkje) kokevask
- refleksivt:
- det tolest ikkje meir mas no