Nynorskordboka
sigre 1
sigra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sigraå sigre | sigrar | sigra | har sigra | sigr!sigra!sigre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sigra + substantiv | sigra + substantiv | den/det sigra + substantiv | sigra + substantiv | sigrande |
Opphav
norrønt sigra; av sigerTyding og bruk
vinne (siger)
Døme
- sigre i langrennsløypa, på slagmarka;
- sigre over noko(n);
- rettferda sigra til slutt