Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

sprekke

verb

Opphav

av sprakk opphavlig preteritum av springe

Betydning og bruk

revne, briste, få sprekker
Eksempel
- glasset sprakk;
- muren sprakk (opp) på flere steder;
- skia hadde sprukket;
- spise til en nesten sprekker;
- holde på å sprekke av stolthet, sinne, nysgjerrighet;
- stemmen sprakk;
- regjeringen sprakk på den saken – ble splittet;
- endelig sprakk nullen – endelig kom det første målet
røpe hemmeligheter, tilstå under press
Eksempel
- den mistenkte sprakk under forhøret
plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
Eksempel
- NN sprakk totalt på 5000 m – gikk plutselig tom for krefter;
- en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke – begynne å drikke igjen

Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

revne (1, 2), brist
Eksempel
- fjellet var fullt av sprekker;
- en isbre med svære sprekker;
- muren slår sprekker
- i overført betydning:
  samholdet slår sprekker
- smal åpning
  sprekken på en postkasse;
  dørsprekk
det å sprekke (3)
Eksempel
- stoffmisbrukeren var livrdd for en ny sprekk;
- løperen fikk en sprekk etter 35 km
det at en plan, en beregning eller lignende slår feil
Eksempel
- sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel;
- sluttregningen viser en sprekk på 1,4 mill kr i forhold til det budsjetterte

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
Eksempel
- slå i en spiker;
- slå noe i stykker;
- slå til en;
- slå neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå en helseløs, i hjel;
- være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
- slå seg igjennom som musiker – overleve som;
- slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
- slå seg på brystet – se bryst;
- slå ut med armene;
- slå med vingene;
- slå takten;
- slå inn 20 kr på kasseapparatet;
- slå asken av sigaretten;
- slå på harpe, tromme;
- slå en pasning – i fotball;
- hesten slo bakut
- hogge av, skjære
  bjørnen slo fem sauer – drepte;
  slå gress med ljå
støte, dunke
Eksempel
- slå seg fordervet;
- slå ut en tann;
- slå hodet mot noe
banke (2, 2), pulsere
Eksempel
- mitt hjerte slår for deg
beseire
Eksempel
- i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
- bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
- slå en i samløp;
- fienden er slått
- tvinge (2
  slå under seg store landområder;
  slå angrepet tilbake;
  slå fienden på flukt
ramme (3
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
- bli slått av en ulykke
- som adjektiv i presens partisipp:
  en slående karakteristikk – rammende
- gjøre virkning
  et teaterstykke som slår
lage lyd, smell
Eksempel
- seilene slo friskt i vinden;
- vinduet stod og slo;
- tordenen slo;
- klokka slår
lage, frambringe
Eksempel
- slå leir;
- slå krøll på halen;
- slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
- slå en sirkel;
- slå en ring om noe
- utføre
  slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
  slå triller;
  slå alarm;
  slå ild;
  muren slo sprekker;
  slå en tunnel;
  slå stiften – se stift (1
binde, legge omkring
Eksempel
- slå armene rundt halsen på en;
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg
- knytte (2, 1)
  slå knute på seg;
  slå en knute
helle (raskt)
Eksempel
- slå lens – se lens (2;
- slå i seg en dram;
- slå en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
- slå øynene ned – rette;
- slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
- slå boka sammen;
- slå opp boka;
- slå opp døra;
- slå døra igjen
- bevege seg raskt
  viseren slo ut
trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
- i overført betydning:
- styrte, komme (farende)
  en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
  lynet slo ned;
  bølgene slo over båten
- blaffe
  flammene slo i været
fortelle, erklære
Eksempel
- slå av en prat – prate;
- slå noen konkurs
gå
Eksempel
- slå et slag over golvet
- baute
  båten slo seg opp mot vinden
med ulik betydning i faste uttrykk:
Eksempel
- dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
- slå ut i full blomst – springe ut;
- slå sammen – forene;
- slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
brukt refleksivt med ulik betydning
Eksempel
- slå seg i lag med – gi seg i lag med;
- sykdommen slo seg på lungene – angrep;
- slå seg til ro – roe seg;
- slå seg til ro med – nøye seg med
- vri
  døra har slått seg

Faste uttrykk

få/slå kloa i
også: få tak i
slå an på
flørte med en gutt, ei jente
slå an
være ettertraktet
slå av på
redusere (pris, kvalitet)
slå bort
også: ikke ville snakke om
slå en plate
fortelle en skrøne, lyve
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
slå fra seg
forsvare seg
slå frampå om
antyde
slå følge med
gi seg i følge med
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
styre inn på, begynne med
slå lag med
gi seg i lag med
slå ned på
kaste seg over
slå ned
også: knekke, knuse
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte om
slå opp med
avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå opp
kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
slå på tråden
ringe
slå seg fram
også: arbeide, streve seg fram
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg; bosette seg
slå seg opp
komme ovenpå
slå seg på
begynne med
slå seg til
gi seg til
slå seg vrang
bli umulig
slå seg
også: bli fuktig eller rimet
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
slå til
godta, si ja
slå til
også: gripe (hardt) inn

Artikkelside

skallmur

substantiv hankjønn

Opphav

av skall

Betydning og bruk

mur utenpå den egentlige muren

Artikkelside

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

renne langsomt
Eksempel
- det seig vann gjennom muren;
- leira seig ut
senke seg, komme på
Eksempel
- mørket seig på;
- trettheten seig på henne;
- rusen siger på, av en
gli
Eksempel
- strømpene siger ned
synke
Eksempel
- sige sammen;
- sige i kne;
- grunnmuren har seget
bevege seg langsomt
Eksempel
- skipet seig inn på vågen;
- det siger stadig folk inn dørene
- i presens partisipp:
  komme sigende

Artikkelside

renne 3

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

helle, la gli
Eksempel
- renne tømmer;
- renne i seg øl
stikke (2, støte
Eksempel
- renne kniven i en;
- renne hodet mot muren
vinde (2
Eksempel
- renne garn på snella
- legge opp tråden til en vev (på rennebom)
  renne veven
ake, kjøre
Eksempel
- renne på ski, kjelke
løpe, fly (5, 5)
Eksempel
- renne sin vei;
- renne gatelangs;
- renne på dørene
kjøre, støte
Eksempel
- renne på en båt

Artikkelside

froskeskudd, froskeskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

håndballskudd over muren av motspillere etter opphopp;

frosk (2)

Eksempel

skåre på et froskeskudd

Artikkelside

framspring, fremspring

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe som står fram

Eksempel

et framspring i muren

Artikkelside

dytte 2

verb

Opphav

norrønt dytta; av dott

Betydning og bruk

tette (2, 1) en sprekk eller et hull med et mykt stoff
Eksempel
- dytte igjen sprekken i muren med mose
pakke (2, 3) eller stappe (2 med noe mykt
Eksempel
- dytte dyna rundt barnet;
- de dytter så mye høy som mulig ned i sekkene

Artikkelside

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

feste med tau, bånd eller lignende
Eksempel
- binde båten ved brygga;
- binde et tau rundt noe;
- binde opp håret i en hestehale
lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
Eksempel
- binde en not;
- binde kranser;
- binde inn en bok
holde på plass;
få til å feste seg
Eksempel
- limet binder godt;
- vann binder støvet;
- steinene binder hverandre i muren
i kjemi: være knyttet til
Eksempel
- jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
Eksempel
- være bundet til familien;
- være bundet til rullestolen
forplikte (1);
jamfør bindende
Eksempel
- være bundet av taushetsplikten
bringe, knytte til hverandre
Eksempel
- veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

binde kapital
plassere kapital slik at den ikke kan brukes fritt til andre ting
binde opp
bestemme for en viss bruk eller virksomhet
binde opp ressurser for flere år;
han er bundet opp av et fast program
binde på hender og føtter
ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
binde renten
fastsette rentefot for et lån i en viss periode
binde seg
- forplikte seg
  binde seg til et politisk program;
  for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
  han vil ikke binde seg til noen ennå
- oppføre seg ufritt;
  presse seg over evne
  spillerne binder seg når de vet de må score

Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
stinge
Døme
- stikke ein gris;
- stikke kniven i ein;
- stikke spaden i jorda;
- stikke ein med noko;
- stikke ein ned;
- stikke hol på noko;
- stikke seg på ei nål;
- myggen stakk og fisken beit;
- sola stakk – sola varma intenst
- i presens partisipp:
  mørke, stikkande auge
få brå hugrørsle
Døme
- kva var det som stakk henne? – òg: kva gjekk det av henne?
- kjenne ei brå smerte
  det stakk i tanna;
  stikke i kopar – gravere;
  putene var stukne med gulltråd – broderte
føre (4, røre (2
Døme
- stikke handa borti noko;
- stikke papira i veska;
- stikke hovuda saman;
- stikke noko til sides;
- stikke til veslejenta ein tiar;
- stikke nasen ut av vindauget
dra, fare (2
Døme
- det gjestande laget stakk av med sigeren
- gå snøgt, smette
  stikke bort i butikken etter noko
- i overført tyding: setje
  stikke i å gråte;
  røyskatten stakk inn i muren
- kome stikkande
heve seg, nå, skyte (5), stige
Døme
- staurane stakk opp av snøen;
- lommeboka stakk opp av lomma
- nå (3
  båten stikk nokså djupt;
  medkjensla hans stikk ikkje djupt – er ikkje alvorleg meint
helle frå eit kjerald til eit anna
Døme
- stikke om vin
- drikke (3
  stikke på glaset
i kortspel:
Døme
- stikke tiaren med kongen;
- stikk den – òg: prøv å slå
- i ballspel: råke med ballen
  ho var flink til å stikke motspelarane
- i overført tyding:
  her må det stikke noko under – noko må vere gøymt el. løynt
merkje opp
i faste uttrykk

Faste uttrykk

stikke av mot
skilje seg ut (noko)
stikke av
rømme
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg unna
gøyme seg
stikke ut
drikke opp;
òg: setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs;
stikke (ut) ein veg

Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (

Tyding og bruk

leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
stelle (2, 5)
Døme
- stille noko frå seg på bordet;
- stille saka på hovudet;
- stille noko til rådvelde;
- stille ein fritt;
- stille opp troppane;
- stille opp eit reknestykke;
- eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne – eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
- stille ut varene sine
gå inn på eller ta ein viss plass;
stelle (2, 5)
Døme
- stille (seg) som kandidat;
- stille seg i brodden for noko;
- stille seg i vegen for noko;
- stille seg opp ved muren;
- stille seg lagleg til for hogg;
- stille seg tvilande til noko;
- stille ein fritt;
- stille til start, til val
leggje fram;
(forme ut og) setje opp;
stelle (2, 5)
Døme
- stille mannskap, garanti, utstyr;
- stille ein diagnose;
- stille liste
- setje fram
  stille eit spørsmål;
  stille krav
- arte seg
  da stiller saka seg annleis
- i perfektum partisipp:
  vere godt, dårleg stilt økonomisk

Artikkelside

sprekkdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme

det var sprekkdanningar i muren – (små) sprekkar

Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (

Tyding og bruk

brest, rivne (1, sprunge
Døme
- dørsprekk;
- isen var full av sprekkar;
- muren slår sprekkar
- i overført tyding:
  samhaldet slår sprekkar – samhaldet er i ferd med å ryke;
  sprekken på ei postkasse
det å sprekke (2
Døme
- skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km
feil i vurdering av kostnad og liknande
Døme
- sprekk i budsjettet

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

føre handa, ein reiskap eller liknande med stor kraft mot noko(n) og råke (2
Døme
- han slo meg;
- ho slo guten på kinnet med flathanda;
- slå neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå nokon helselaus;
- slå ei pasning – i fortball, sentre;
- slå floke – sjå floke (1, 5);
- slå handa av – ikkje hjelpe lenger;
- slå seg på brystet – òg: skryte;
- slå av ei framtann;
- slå i ein spikar;
- slå i bordet – særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin;
- slå på harpe, tromme;
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet;
- slå med vengene;
- slå opp ein gammal skade;
- slå på tråden – ringje;
- slå til nokon;
- auka kostnader slår ut i høgare prisar
- dunke, støyte
  slå hovudet mot veggen
- hogge av, skjere
  slå gras
- i musikk: markere rytme med taktstokk eller hand
  slå takta
- i leik:
  slå ball
banke (2, pulsere
Døme
- kjenne kor hjartet slår;
- hjartet mitt slår for deg – eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
- slå fienden;
- slå åtaket attende;
- slå ein i samløp
- tvinge (2
  slå fienden på flukt;
  slå under seg store landvidder
råke (2
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- det slo meg at dette var rett – stod med eitt klart
- rive med, gjere verknad
  ein film som slår
- i presens partisipp:
  ein slåande likskap – heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
- tora slår;
- klokka slår;
- vindauget stod og slo;
- flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
- slå ein sirkel;
- slå ein tunnel;
- slå eld;
- slå alarm
- prege
  slå mynt – òg: tene pengar
- gjere
  slå stiften;
  muren slo sprekker;
  slå ring om – verne (noko(n));
  slå ein strek over – òg: rekne som gløymd;
  slå krull på halen
binde, leggje
Døme
- slå eit tau rundt noko(n);
- slå papir rundt noko;
- slå armane rundt halsen på ein
- knyte (1
  slå ein knute;
  slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå lens – sjå lens (2, 1);
- slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode eller ein viss tilstand
Døme
- slå auga ned
- refleksivt: vri (2
  døra har slått seg
- gje
  slå seg i lag med;
  muren har slått seg på innsida – er rimet el. råsken;
  sjukdomen slo seg på lungene – sette seg fast i;
  slå seg til ro – roe seg;
  slå seg til ro med – nøye seg med;
  slå seg vrang – gjere seg vanskeleg, bli umogleg;
  slå att, opp døra;
  slå av, på lyset;
  slå etter, opp noko i ei bok – opne for å sjå etter;
  slå opp, saman boka;
  slå opp auga – opne auga
- gje snøgt utslag
  visaren slo ut
sprenge, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen;
- slå rot – røte seg; finne seg til rette
- loge (2
  flammene slo i vêret;
  slå igjennom som forfattar – bli kjend;
  sjukdomen slo inn, ut – voks innetter, utetter i kroppen;
  ei rar lukt slo mot oss – møtte oss;
  lynet slo ned
- ruse, strøyme fram
  bårene slo over båten
fortelje, melde (3
Døme
- slå ei plate, skrøne;
- slå nokon konkurs;
- slå av ein prat;
- ho slo opp med han – ho heva trulovinga med han
gå (1
Døme
- slå eit slag over golvet;
- refl: slå seg med – gje seg med
- baute
  båten slo seg opp mot vinden
refleksivt i faste uttrykk
med partikkel, i faste uttrykk

Faste uttrykk

få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak – hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja;
gripe (hardt) inn;
bere til;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover;
òg: vinne over
slå ut med armane;
slå ut ei rute, ei tann;
slå ut konkurrenten frå tevlinga

Artikkelside

skalmur

substantiv hankjønn

Opphav

av skal

Tyding og bruk

mur utanpå den eigenlege muren

Artikkelside

sive

siva

verb

Opphav

samanheng med sipe (

Tyding og bruk

renne seint, sige
- væta seiv inn gjennom ein sprekk i muren
kome ut
- rykta om underslaget byrja å sive ut

Artikkelside

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

renne seint
Døme
- det sig vatn gjennom muren
- gli ut
  leira seig ut
leggje seg, kome på
Døme
- mørkeret seig på;
- mismotet seig på henne;
- rusen sig av han, på han
gli
Døme
- strømpene seig ned
bli lågare;
gå i hop og lågne smått og umerkande;
søkke (2
Døme
- grunnmuren har sige;
- sige i hop, saman;
- sige i kne
flytte, røre seg seint frametter
Døme
- skipet seig inn på hamna;
- det seig stendig folk til

Artikkelside

renne 4

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

fare av garde, springe, flyge, laupe
Døme
- renne sin veg;
- renne gatelangs;
- renne på dørene
ake, køyre, gli
Døme
- renne på ski, kjelke, skeiser
fare, røre seg (fort);
køyre
Døme
- renne i hop;
- renne på ein båt
få til å renne (3, 1) eller strøyme;
helle (2, tømme, ause (2
Døme
- renne saft på ei flaske;
- renne i seg øl – drikke mykje
stikke (2, køyre (7), støyte;
la gli, gje fart, løype (4, 1)
Døme
- renne kniven i ein;
- renne hovudet mot muren;
- renne ei skute i senk;
- renne tømmer
vinde (2, 1)
Døme
- renne garn på snella
- leggje opp tråden til ein vev (på rennebom)
  renne veven

Artikkelside

fuge 1

substantiv hokjønn

Opphav

tysk; samanheng med føye

Tyding og bruk

mellomrom eller skøyt mellom to konstruksjonsstykke (av stein, tre og liknande) som er felte saman

Døme

fugene i muren

Artikkelside

Side 2 av 3

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

sprekke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

sprekk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skallmur

Opphav

Betydning og bruk

sige

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

renne 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

froskeskudd, froskeskott

Betydning og bruk

Eksempel

framspring, fremspring

Betydning og bruk

Eksempel

dytte 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

binde

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 25 oppslagsord

stikke 2II

stikka

Opphav

Tyding og bruk

slå 2

renne 3

dytte 2

stikke 2

stille 5

slå 2

renne 4

fuge 1