Nynorskordboka
stinge
stinga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stingaå stinge | sting | stakk | har stunge | stikk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stungen + substantiv | stunge + substantiv | den/det stungne + substantiv | stungne + substantiv | stingande |
Opphav
norrønt stingaTyding og bruk
Faste uttrykk
- stungen dklangfør, dental frikativ; teiknet ð