Bokmålsordboka
stappe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stappe | stapper | stappa | har stappa | stapp! |
| stappet | har stappet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stappa + substantiv | stappa + substantiv | den/det stappa + substantiv | stappa + substantiv | stappende |
| stappet + substantiv | stappet + substantiv | den/det stappede + substantiv | stappede + substantiv | |
| den/det stappete + substantiv | stappete + substantiv | |||
Opphav
norrønt stappa; samme opprinnelse som stampe (3Betydning og bruk
- pakke hardt sammen og fylle eller tette noe
Eksempel
- de stappet mose i veggsprekkene;
- stappe klærne i ryggsekken
- fylle med noe en pakker hardt sammen;
Eksempel
- stappe pipa
- putte eller stikke gjennom en åpning
Eksempel
- han stapper hendene i lomma
Faste uttrykk
- stappe i segspise store mengder i full fart