Bokmålsordboka
knuse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knuse | knuser | knuste | har knust | knus! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knust + substantiv | knust + substantiv | den/det knuste + substantiv | knuste + substantiv | knusende |
Opphav
jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘denge’Betydning og bruk
- slå eller klemme fast masse i stykker
Eksempel
- knuse et glass;
- knuse stein til singel
- ødelegge, slå ned;jamfør knusende
Eksempel
- knuse et opprør;
- være knust av sorg
- bli knust
Eksempel
- det spruter stein på frontruta og vinduet knuser