Nynorskordboka
sige
siga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sigaå sige | sig | seig | har sige | sig! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sigen + substantiv | sige + substantiv | den/det signe + substantiv | signe + substantiv | sigande |
Opphav
norrønt sígaTyding og bruk
- renne seint
Døme
- det sig vatn gjennom muren
- gli ut
- leira seig ut
- leggje seg, kome på
Døme
- mørkeret seig på;
- mismotet seig på henne;
- rusen sig av han, på han
Døme
- strømpene seig ned
Døme
- grunnmuren har sige;
- sige i hop, saman;
- sige i kne
- flytte, røre seg seint frametter
Døme
- skipet seig inn på hamna;
- det seig stendig folk til