Bokmålsordboka
binde
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å binde | binder | bandt | har bundet | bind! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bunden + substantivbundet + substantiv | bundet + substantiv | den/det bundne + substantiv | bundne + substantiv | bindende |
Opphav
norrønt bindaBetydning og bruk
- feste med tau, bånd eller lignende
Eksempel
- binde båten ved brygga;
- binde et tau rundt noe;
- binde opp håret i en hestehale
- lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
Eksempel
- binde en not;
- binde kranser;
- binde inn en bok
- holde på plass;få til å feste seg
Eksempel
- limet binder godt;
- vann binder støvet;
- steinene binder hverandre i muren
- i kjemi: være knyttet til
Eksempel
- jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
- være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
Eksempel
- være bundet til familien;
- være bundet til rullestolen
- jamfør bindende
Eksempel
- være bundet av taushetsplikten
- bringe, knytte til hverandre
Eksempel
- veien binder bygdene sammen
Faste uttrykk
- binde kapitalplassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
- binde oppbestemme for en viss bruk eller virksomhet
- binde opp ressurser for flere år;
- han er bundet opp av et fast program
- binde på hender og føtterta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
- binde rentenfastsette rentefot for et lån i en viss periode
- binde seg
- forplikte seg
- binde seg til et politisk program;
- for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
- han vil ikke binde seg til noen ennå
- oppføre seg ufritt;
presse seg over evne- spillerne binder seg når de vet de må score