Bokmålsordboka
sprekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprekke | sprekker | sprakk | har sprukket | sprekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sprukken + substantivsprukket + substantiv | sprukket + substantiv | den/det sprukne + substantiv | sprukne + substantiv | sprekkende |
Opphav
av sprakk opphavlig preteritum av springeBetydning og bruk
- revne, briste, få sprekker
Eksempel
- glasset sprakk;
- muren sprakk (opp) på flere steder;
- skia hadde sprukket;
- spise til en nesten sprekker;
- holde på å sprekke av stolthet, sinne, nysgjerrighet;
- stemmen sprakk;
- regjeringen sprakk på den saken – ble splittet;
- endelig sprakk nullen – endelig kom det første målet
- røpe hemmeligheter, tilstå under press
Eksempel
- den mistenkte sprakk under forhøret
- plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
Eksempel
- NN sprakk totalt på 5000 m – gikk plutselig tom for krefter;
- en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke – begynne å drikke igjen