Nynorskordboka
renne 3
renna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rennaå renne | renn | rann | har runne | renn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
runnen + substantiv | runne + substantiv | den/det runne + substantiv | runne + substantiv | rennande |
Opphav
norrønt rennaTyding og bruk
- kome opp, sprette (2, 3)
Døme
- sola, dagen rann
- gli, kome i fart (og nå fram til)
Døme
- sinnet rann av han;
- det rann meg i hug – eg kom på;
- renne i auga – falle i auga; gjere inntrykk
Faste uttrykk
- la munnen rennesnakke fort; skravle i veg
- renne oppsmelte, bråne