Nynorskordboka
tømme
tømma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tømmaå tømme | tømmer | tømde | har tømt | tøm! |
| tømte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tømd + substantiv | tømt + substantiv | den/det tømde + substantiv | tømde + substantiv | tømmande |
| tømt + substantiv | den/det tømte + substantiv | tømte + substantiv | ||
Opphav
norrønt tǿma; av tomTyding og bruk
- fjerne innhaldet frå, gjere tom
Døme
- tømme glaset, bytta, sekken, postkassa;
- tømme lagra for korn;
- tømme tarmane – ha avføring;
- tømme batteriet – lade ut;
- tømme landet for resursar
- refleksivt:
- fjerne (frå behaldar)
Døme
- tømme søppel, avfall
Faste uttrykk
- tømme seg
- skilje seg med avføring eller urin
- skjelle og smelle med alt ein har på hjartet