Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
79 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
stå for
Betydning og bruk
ha ansvaret for (noe)
;
Se:
stå
Artikkelside
stå på tapetet
Betydning og bruk
stå for tur
;
være aktuell
;
Se:
tapet
Eksempel
en debatt om klimaet står på tapetet
Artikkelside
for egen regning
Betydning og bruk
Se:
regning
som en selv betaler
Eksempel
jeg kjøpte bilen for egen regning
som en selv får ta ansvaret for
Eksempel
nå snakker jeg for egen regning
;
den uttalelsen får stå for hans egen regning
Artikkelside
i ilden
Betydning og bruk
Se:
ild
i kamp
;
midt i striden
Eksempel
jeg er soldat og har vært i ilden før
(stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
Eksempel
skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
Artikkelside
støyt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steytr
Betydning og bruk
slurk alkohol
;
dram,
knert
(1)
Eksempel
ta seg en god
støyt
Faste uttrykk
stå for en støyt
tåle harde tak
eller
slag
ta støyten
påta seg
eller
utsette seg for noe ubehagelig
eller
vanskelig
Artikkelside
instruksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
instruere
Betydning og bruk
det å
instruere
;
veiledning
,
opplæring
Eksempel
få
instruksjon
i noe
;
stå for
instruksjonen
av et teaterstykke
instruks
(1)
Eksempel
jeg bad om nærmere instruksjoner
Artikkelside
tur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
gresk
tornos
‘sirkel’
Betydning og bruk
plass i rekkefølge
Eksempel
passe sin
tur
i køen
;
stå for
tur
;
gå etter
tur
kortere
eller
lengre reise, ferd, utflukt
Eksempel
ta en
tur
til byen, til fjells, utenlands
;
gå på
tur
;
tur-retur
eller
tur og retur
–
fram og tilbake
;
by
tur
, fot
tur
, ski
tur
, utenlands
tur
vane
,
gjenge
(
1
I
, 1)
Eksempel
komme i
tur
med noe
;
komme ut av
tur
med noe
anfall
,
ri
(
1
I)
Eksempel
hun fikk en
tur
med drikking igjen
avgrenset del av dans
Eksempel
lære alle
turene
i reinlender
Faste uttrykk
i sin tur
på et visst tidspunkt
i tur og orden
i rekkefølge
;
etter hverandre
problemene kom i tur og orden
Artikkelside
trone
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘stol, trone’
Betydning og bruk
kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave
eller lignende
Eksempel
en trone med armlener utformet som to løver
;
stå for Guds
trone
stilling
eller
autoritet som øverste statsoverhode
;
regjeringsmakt
Eksempel
være nummer to i arverekken til den britiske tronen
;
partiet forsøker å gjenerobre tronen
ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
Eksempel
langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen
Faste uttrykk
bestige tronen
overta posisjon som
monark
sitte på tronen
ha posisjon som
monark
;
regjere
Artikkelside
tapet
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
italiensk
;
av
latin
‘teppe, duk’
Betydning og bruk
innvendig veggbekledning av tekstil, papir, kunststoff
eller lignende
Eksempel
et mønstrete tapet
;
det blomstrete tapetet
;
kle veggene med tapet
Faste uttrykk
gå i ett med tapetet
være usynlig
de satt musestille og gikk i ett med tapetet
ha på tapetet
ha planer om
bandet har mye på tapetet neste år
komme på tapetet
bli emne for debatt
ny skogbruksplan er kommet på tapetet
stå på tapetet
stå for tur
;
være aktuell
en debatt om klimaet står på tapetet
tennene i tapetet
(oftest i den uoffisielle formen
tenna i tapetet
)
;
full fest
;
jamfør
hælene i taket
her blir det dansing på bordene og tenna i tapetet
være på tapetet
bli omtalt eller diskutert
flere planer er på tapetet
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
standa
, infinitiv
stå
og presens
står
kanskje påvirkning fra øst
nordisk
og
lavtysk
Betydning og bruk
være i oppreist stilling
Eksempel
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
på hodet
;
stå
og fundere på noe
;
boka
står
i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trærne stod tett i tett
;
stolpen
står
på skrå
;
stå
bunnen
–
nå bunnen med beina
;
hopperen var ustø i nedslaget, men stod
–
holdt seg på beina
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
stående
hopp
–
uten fall
være, opptre som
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
stå
midt oppe i juleforberedelsene
–
holde på med
;
følge en hvor en
står
og går
–
overalt
;
stå
på ens side
–
støtte en
være stram, utspent
magen stod som et trommeskinn
peke
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i været
;
håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
stå
ved inngangen til en ny tid
;
fienden stod foran byportene
;
fisken stod i stimer
;
sola stod lavt på himmelen
være plassert
maten
står
på bordet
;
kirken stod ute på en odde
;
hesjestaurene stod i sikksakk
;
bøkene stod om hverandre
;
pengene stod i banken
;
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressen
står
utenpå
;
spørsmålet
står
åpent
ha en viss stilling
viseren stod på åtte
;
barometeret stod på storm
være skrevet
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
befinne seg, være
stå
i ens tjeneste
;
han stod om bord i fire år
;
ha
stått
sin læretid
;
stå
som medlem av en forening
;
stå
i spissen for noe
;
stå
bak noe
være undergitt
stå
under ens kommando
;
stå
i gjeld til en
;
stå
i ens makt
–
være mulig for en
;
stå
til ens tjeneste, rådighet
være i en viss tilstand
stå
godt rustet
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i lys lue, i blomst, i stampe
;
dermed stod det 1–1
–
var stillingen 1–1
;
subjektet
står
i flertall
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
livet stod ikke til å redde
;
stå
i fare for å miste noe
;
nå
står
det til deg
–
nå er det opp til deg
befinne seg i et visst forhold
stå
i forbindelse med
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
partene stod temmelig likt
;
påstand
står
mot påstand
befinne seg på et visst nivå
stå
høyt over en
;
stå
tilbake for en
;
besvarelsen stod til laud
;
vannet
står
5 cm over bunnen
;
pundet
står
i vel 10 kroner
passe
(
5
V)
møblene
står
ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
stå
stille!
stå
fast
i
presens partisipp
:
bli
stående
;
trikkene stod
;
hjulene
står
;
hvis det skulle skje, da
står
vi der
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
munnen
står
ikke på ham
–
han snakker i ett kjør
i
presens partisipp
:
jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste
–
valgte
være på samme sted
eller
i samme tilstand
la deigen
stå
natta over
;
la de gamle møblene
stå
;
det stod litt igjen på en flaske
–
var igjen
ikke la seg flytte
eller
bringe ut av stilling
Eksempel
banke ned en stolpe så den
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verden har
stått
;
huset har
stått
i flere hundre år
;
avtalen
står
fast
–
gjelder uforandret
i kortspill:
knekten
står
–
kan ikke stikkes
;
en hundrelapp
står
ikke lenge
–
varer ikke lenge
;
det skal ikke
stå
på oss
–
ikke være avhengig av oss
;
det er pengene det
står
på
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
vanlig
,
fast
et
stående
samtaleemne, uttrykk
holde stand
smiger kan han ikke
stå
for
;
ha noe å
stå
imot med
;
jeg
står
det ikke ut
–
holder det ikke ut
;
han
står
ikke hele distansen ennå
–
holder ikke ut i samme høye tempo
;
melka
står
seg ikke til i morgen
–
holder seg ikke søt
;
ha mye å
stå
i
–
mye å gjøre
finne sted
Eksempel
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
det stod strid om hvor veien skulle gå
;
hva er det som
står
på her?
–
går for seg
;
det stod ikke lenge på
–
varte ikke lenge
sprute
,
strømme
(
1
I)
Eksempel
spruten stod høyt i været
;
sjøen stod inn som en foss
;
støvføyka stod
;
der ute
står
havet rett på
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
;
det
står
respekt av sjefen
stevne
(
2
II)
skøytene stod ut fjorden
være rettet, vendt
hans hug stod til boka
strebe
,
trakte
(
1
I)
stå
en etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan
Eksempel
stå
opp
–
reise seg, stige opp
;
stå
opp av senga
;
når sola
står
opp
Faste uttrykk
som en står og går
i hverdagsklær
;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til
;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg
;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
ha ansvaret for
elevene på tredje trinn står for underholdningen
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
presentere seg på en viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
gi inntrykk av å være
;
virke
(
2
II
, 5)
dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et
forhold
(3)
til
de har stått i med hverandre lenge nå
;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra
eller
være uenig med
;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt
eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til
;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det
;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp
(2)
som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside
Nynorskordboka
40
oppslagsord
stå for
Tyding og bruk
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
;
Sjå:
stå
Døme
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
tyde
2
II
tyda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýða
;
samanheng
med
tjod
Tyding og bruk
finne meininga
eller
innhaldet i
;
forklare, tolke
Døme
tyde runer
;
ho tydde draumar
ha som meining
eller
innhald
;
vilje seie
;
vere det same som
;
stå for
Døme
Messias tyder ‘den som er salva’
;
kva tyder dette teiknet?
ein hestesko tyder lykke
;
klokka er ti – det tyder at toget har gått
gje som hovudinntrykk
;
sjå ut til
;
peike mot
Døme
alt tyder på at brannen er påsett
Faste uttrykk
tyde ut
forklare, tolke
Artikkelside
trone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘stol’
Tyding og bruk
gild, utsmykka (og opphøgd) stol som sete for høgtståande person, regjerande monark, pave
eller liknande
Døme
ei trone med løveforma sidestykke
;
stå for Guds trone
stilling
eller
mynde som øvste statsoverhovud
;
regjeringsmakt
Døme
kronprinsen tok over trona etter faren
;
vippe dei borgarlege partia ned frå trona
dominerande posisjon i idrett eller annan konkurransesituasjon
Døme
den norske løparen tok over trona
Faste uttrykk
sitje på trona
ha posisjon som
monark
;
regjere
Artikkelside
tapet
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
‘teppe, duk’
Tyding og bruk
tekstil, papir
eller
kunststoff til å kle innvendige vegger med
Døme
eit blomstrete tapet
;
det mønstra tapetet
;
kle veggene med tapet
som etterledd i ord som
strietapet
vinyltapet
Faste uttrykk
gå i eitt med tapetet
vere usynleg
dei sat musestille og gjekk i eitt med tapetet
ha på tapetet
ha planar om
dei har mykje på tapetet for tida
kome på tapetet
bli emne for debatt
mobbing er enda ein gong kome på tapetet
stå på tapetet
stå for tur
;
vere aktuell
vinsmaking står på tapetet
tennene i tapetet
full fest
;
jamfør
hælane i taket
det vart ei storslegen feiring med tennene i tapetet
vere på tapetet
bli omtalt eller diskutert
livsstil og helse er på tapetet
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
3
III)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
(
1
I)
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person åleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til
;
ha ein nær relasjon til
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
utvikle seg i ei viss retning
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp
(2)
som er vernebudd og klar til kamp
Artikkelside
støyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steytr
Tyding og bruk
det å støyte
;
dunk
(
2
II)
,
puff
(
3
III)
,
slag
(
1
I)
,
trykk
(
3
III)
Døme
dolkestøyt
;
kulestøyt
;
samanstøyt
;
få ein støyt i hovudet
;
bilane braka saman i ein ofseleg støyt
(hard) påkjenning
brå kjensle av glede, redsle
og liknande
;
stikk
(
1
I
, 1)
Døme
kjenne ein støyt av glede
;
det gjekk ein støyt gjennom meg
kortvarig elektrisk straum
få støyt når ein skiftar lyspære
kast
,
tak
(
2
II)
Døme
stormstøyt
rykk
brystet heva seg i korte støytar
slurk alkohol, dram,
knert
(1)
Døme
ta seg ein god støyt
liten lêrlapp til bot
Døme
tåstøyt
skarp, knapp lyd
Døme
trompetstøyt
;
toget gav ein støyt i fløyta
øving i vektlyfting der vektstonga blir lyfta i to avdelingar
Faste uttrykk
gje støyten til
vere utløysande årsak til
;
gje startsignal til
stå for ein støyt
tole harde tak eller slag
ta støyten
ta på seg
eller
utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
Artikkelside
styr
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
i
tyding
2
lågtysk
stur
‘ror’
;
av
styre
(
2
II)
Tyding og bruk
stell, husleg syssel
Døme
sjølvstyr
;
stå for styr og stell heime
age
(
1
I)
,
orden
Døme
halde styr på
i
uttrykk
Døme
gå over styr
–
gå over ende, ta brått slutt
i
uttrykk
Faste uttrykk
på styr
galen, tullete, frå forstanden
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
Artikkelside
sak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫk
Tyding og bruk
tvistemål som er til rettsleg handsaming
;
rettssak
Døme
føre sak mot nokon
;
saka er oppe til doms
noko som vedkjem nokon
;
hopehav
Døme
dette er ei sak mellom oss to
emne som blir diskutert
Døme
halde seg til saka
;
det kjem ikkje saka ved
;
setje seg inn i saka
;
lese om saka på internett
nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
Døme
det vart ei sak i avisa
som etterledd i ord som
gladsak
nyheitssak
forhold som er eller har vore til behandling
Døme
saka er avgjord
;
kommunestyret handsama femten saker
;
ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
gjeremål
,
oppgåve
(1)
;
føremål
(1)
Døme
stø ei god sak
;
det blir mi sak
;
gjere sakene sine bra
;
bland deg ikkje opp i mine saker
som etterledd i ord som
fråhaldssak
målsak
omstende
(1)
,
tilhøve
(1)
Døme
slik står sakene no
det eigenlege, verkelege tilhøvet
Døme
saka er den at …
;
det er det som er saka
gjenstand, ting
Døme
saker og ting
;
set sakene dine her
;
ikkje rot i sakene mine
Faste uttrykk
det var saker
det var noko utanom det vanlege
ei sak for seg
eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
ei smal sak
noko som er lett å ordne
ei ærleg sak
noko ein kan stå for
det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
for den saks skuld
viss ein skal nemne det òg
;
for den del
bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
gjere felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke beint ut om noko
gå til sak
saksøkje
,
melde
(
3
III
, 1)
dei gjekk til sak mot kommunen
inga sak
lett oppgåve
det er inga sak å klive opp dette fjellet
reise sak mot
leggje rettssak mot
;
saksøkje
han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
sjå ei sak frå begge/fleire sider
vurdere eit tilhøve grundig
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
søte saker
godteri
,
slikkeri
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
vere så si sak
ikkje vere utan vågnad
;
ikkje vere enkelt
Artikkelside
rekning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reikning
;
av
rekne
Tyding og bruk
det å
rekne
Døme
vere flink i rekning
;
dei lærte rekning og skriving
som etterledd i ord som
hovudrekning
opprekning
prosentrekning
spesifisert og summert oversyn over godtgjersle for leverte varer og tenester
;
faktura
,
nota
;
oppgjer
(1)
Døme
betale rekninga
;
be om rekninga
som etterledd i ord som
ekstrarekning
hotellrekning
straumrekning
kalkulering
,
overslag
(1)
Faste uttrykk
for eiga rekning
som ein sjølv betaler
eg kjøpte bilen for eiga rekning
som ein sjølv får ta ansvaret for
no snakkar eg for eiga rekning
;
det innlegget får stå for hennar eiga rekning
for nokon si rekning
i nokon sitt namn slik at vedkomande er ansvarleg for betalinga
pc-en vart kjøpt for arbeidsgjevaren si rekning
gjere rekning med
rekne med
;
gå ut frå
vi kan ikkje gjere rekning med at dei kjem
halde rekning med
følgje nøye med i
skrive rekning med gaffel
ta grovt betalt
advokaten har skrive rekning med gaffel
strek i rekninga
noko som går på tvers av planane
;
vonbrot
det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100