Nynorskordboka
passe 5
passa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å passaå passe | passar | passa | har passa | pass!passa!passe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
passa + substantiv | passa + substantiv | den/det passa + substantiv | passa + substantiv | passande |
Opphav
av lågtysk passen ‘ha rett mål’; jamfør pass (5 og passe (1Tyding og bruk
- høve eller vere lagleg;ha rett storleik;eigne seg
Døme
- dei passar i hop;
- sjekke at skoa passar;
- han passar ikkje til dette arbeidet;
- no passar det å kome i gang;
- dette brødet passar godt til toast;
- området passar dårleg som beite
- brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
Døme
- ei passande straff;
- ved eit passande høve
Faste uttrykk
- få så hatten passarfå sterk kritikk
- dei fekk så hatten passa av kritikaren
- passe segsøme seg
- ein kan vere i tvil om kva som passar seg