Bokmålsordboka
traktere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å traktere | trakterer | trakterte | har traktert | trakter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| traktert + substantiv | traktert + substantiv | den/det trakterte + substantiv | trakterte + substantiv | trakterende |
Opphav
norrønt traktera; fra latin ‘behandle’Betydning og bruk
- servere mat og drikke, beverte
Eksempel
- bli fint traktert;
- han trakterte gjestene med kaffe og kaker
- behandle (dårlig);jamfør maltraktere
Eksempel
- katten ble stygt traktert av barna
- kunne bruke, mestre
Eksempel
- hun trakterer pianoet med stor ferdighet