Bokmålsordboka
mestre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mestre | mestrer | mestra | har mestra | mestr!mestre! |
mestret | har mestret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
mestra + substantiv | mestra + substantiv | den/det mestra + substantiv | mestra + substantiv | mestrende |
mestret + substantiv | mestret + substantiv | den/det mestrede + substantiv | mestrede + substantiv | |
den/det mestrete + substantiv | mestrete + substantiv |
Opphav
av mesterBetydning og bruk
- beherske;ha tak på;greie;være herre over
Eksempel
- mestre en oppgave;
- hun mestret ikke situasjonen;
- mestre vanskene;
- mestre en vill hest
- kunne (bruke) fullt ut
Eksempel
- mestre et fag;
- hun mestrer teknikken;
- mestre engelsk skriftlig og muntlig