Bokmålsordboka
mestre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mestre | mestrer | mestra | har mestra | mestr!mestre! |
| mestret | har mestret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mestra + substantiv | mestra + substantiv | den/det mestra + substantiv | mestra + substantiv | mestrende |
| mestret + substantiv | mestret + substantiv | den/det mestrede + substantiv | mestrede + substantiv | |
| den/det mestrete + substantiv | mestrete + substantiv | |||
Opphav
av mesterBetydning og bruk
- beherske;ha tak på;greie;være herre over
Eksempel
- mestre en oppgave;
- hun mestret ikke situasjonen;
- mestre vanskene;
- mestre en vill hest
- kunne (bruke) fullt ut
Eksempel
- mestre et fag;
- hun mestrer teknikken;
- mestre engelsk skriftlig og muntlig