Nynorskordboka
klare 3
klara
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å klaraå klare | klararklarer | klarte | har klart | klar! |
klarar | klara | har klara | klar!klara!klare! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
klart + substantiv | klart + substantiv | den/det klarte + substantiv | klarte + substantiv | klarande |
klara + substantiv | klara + substantiv | den/det klara + substantiv | klara + substantiv |
Opphav
samanheng med klar (1Tyding og bruk
Døme
- klare ei oppgåve
- ordne, få i orden
Døme
- klare gjelda;
- klare tauverket
Faste uttrykk
- klare brasaneordne opp i vanskane
- klare seg
- kome seg gjennom ein vanskeleg situasjon;
greie seg (2)- klare seg ut av noko;
- klare seg godt;
- klare seg dårleg
- vere nok
- kald mat får klare seg