Nynorskordboka
makte
makta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å maktaå makte | maktar | makta | har makta | makt!makta!makte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| makta + substantiv | makta + substantiv | den/det makta + substantiv | makta + substantiv | maktande |
Opphav
av maktTyding og bruk
greie, orke, klare, vere god til
Døme
- eg maktar ikkje å gå lenger;
- dei maktar ikkje å betale den summen;
- makte ei oppgåve