Artikkelside

Bokmålsordboka

fyr 2

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en fyrfyrenfyrerfyrene

Opphav

norrønt fýrr, fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Feuer; jamfør engelsk fire

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette fyr;
    • har du fyr?
  2. Eksempel
    • arbeide i fyren
  3. Eksempel
    • fyren er i utstand

Faste uttrykk

  • gi fyr
    fyre av våpen
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtent
      • bilen stod i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • de var i fyr og flamme over seieren
  • ta fyr
    begynne å brenne