Bokmålsordboka
virke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å virke | virker | virka | har virka | virk! |
| virket | har virket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| virka + substantiv | virka + substantiv | den/det virka + substantiv | virka + substantiv | virkende |
| virket + substantiv | virket + substantiv | den/det virkede + substantiv | virkede + substantiv | |
| den/det virkete + substantiv | virkete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt verkaBetydning og bruk
Eksempel
- virke for en sak;
- de virket som misjonærer
- ha virkning
Eksempel
- medisinen begynte å virke
- ha innvirkning på
Eksempel
- ingenting virker på henne;
- verdensøkonomien virker inn på den nasjonale økonomien
- fylle oppgaven sin;
Eksempel
- bremsene virket ikke;
- systemet virker godt
- se ut til å være;framstå som
Eksempel
- virke yngre enn en er;
- han virker arrogant;
- det virker lett når du gjør det;
- det virket unaturlig;
- hun virket lengre enn han