Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

krangle

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; 2 fra svensk

Betydning og bruk

  1. lage bråk (2, trette
    Eksempel
    • krangle og småslåss;
    • krangle seg til noe
  2. ikke fungere tilfredsstillende
    Eksempel
    • motoren kranglet;
    • ryggen har begynt å krangle

yppe

verb

Opphav

norrønt yppa ‘løfte opp’ og yppast ‘briske seg’, av upp ‘opp’

Betydning og bruk

  1. egge eller hisse (til)
    Eksempel
    • yppe strid;
    • yppe til bråk
  2. vise en utfordrende oppførsel;
    krangle med
    Eksempel
    • ypper du med oss, ligger du tynt an

Faste uttrykk

  • yppe seg
    kjekke seg;
    briske seg
    • en skrythals som alltid ypper seg

torv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt torf

Betydning og bruk

  1. gresslag med røtter og mold i jordoverflaten
    Eksempel
    • huset har torv på taket;
    • gresstorv
  2. kollektivt: rester av omdannede myrvekster
    Eksempel
    • myrtorv
  3. skåret eller presset stykke (1, 1) av torv (2) til brensel
    Eksempel
    • fyre med torv

Faste uttrykk

  • komme under torva
    dø og bli gravlagt
    • det er ti år siden hun kom under torva nå;
    • bestemora var knapt kommet under torva før arvingene begynte å krangle

stri 3, stride

verb

Opphav

norrønt stríða; jamfør strid (1

Betydning og bruk

  1. arbeide hardt;
    Eksempel
    • ha mye å stri med;
    • han stred og slet alle sine dager;
    • stri seg fram mot uværet
  2. kjempe for å overvinne problemer eller vonde følelser
    Eksempel
    • stri mot overmakten;
    • de har stridd seg gjennom vinteren;
    • han stred med gråten
  3. kjempe i krig;
    jamfør stridende
    Eksempel
    • de har stridd for fedrelandet
  4. Eksempel
    • de stred om hvem som skulle få arven
  5. stå i motstrid med
    Eksempel
    • det stred mot loven;
    • dette strir mot sunn fornuft

Faste uttrykk

  • stri imot
    • kjempe imot (noen)
    • prøve å stå imot (noe)

scene, sene 2

substantiv hankjønn

Uttale

seˋne

Opphav

gjennom latin; av gresk skene ‘bu, telt’

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, ofte opphøyet fra gulvet, der en forestilling blir vist;
    jamfør podium
    Eksempel
    • scenen i lokalet var dårlig;
    • scenen forestiller en dagligstue
  2. avsnitt i en film eller en akt i et teaterstykke
    Eksempel
    • akten har tre scener
  3. situasjon, opptrinn
    Eksempel
    • det ender med stygge scener og slagsmål
  4. pinlig opptrinn, oppgjør, trette
    Eksempel
    • lage scener

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • gå til scenen
    bli skuespiller
  • sette i scene
    • planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    • sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder;
      • familien ble brutalt revet vekk
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort;
      • varene ble revet vekk fra hyllene
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg

fred

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt friðr

Betydning og bruk

  1. tilstand uten krig
    Eksempel
    • drømme om fred på jord;
    • arbeide for fred
  2. slutt på en krig;
    Eksempel
    • slutte fred;
    • freden i Versailles
  3. harmoni, godt forhold
    Eksempel
    • holde fred med noen;
    • leve i fred og fordragelighet;
    • leve i fred med naboene sine
  4. tilstand uten forstyrrelse;
    Eksempel
    • fred og ro;
    • få arbeide i fred;
    • få sitte i fred;
    • ikke få fred for noe;
    • ikke få fred for noen
  5. opphøyd, fullkommen ro, mild stemning
    Eksempel
    • det hviler fred over bygda
  6. indre ro og harmoni;
    Eksempel
    • ha fred i sjelen;
    • ha fred i hjertet;
    • ha fred med Gud
  7. harmoni med Gud;
    Eksempel
    • ha fred med Gud
  8. brukt i velsignelse, ønske og hilsen
    Eksempel
    • fred være med dere!
    • Guds fred!
    • Guds fred i huset!
    • lyse fred over ens minne;
    • gå i fred og tjen Herren med glede

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    være helt uforberedt på noe som hender
  • holde fred
    være stille, ikke krangle eller lignende
    • hold fred!

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpent samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    • landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    • sår som ikke har fått skorpe
    • vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann

vringle

verb

Opphav

beslektet med vrang

Betydning og bruk

være vrang og vrien i ord;

strides

verb

Opphav

av stride (3

Betydning og bruk

kjempe mot hverandre;
være uenige;
krangle, trette
Eksempel
  • de striddes om småting

Nynorskordboka 31 oppslagsord

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle

yppe

yppa

verb

Opphav

norrønt yppa ‘lyfte opp’ og yppast ‘briske seg’, av upp ‘opp’

Tyding og bruk

  1. eggje eller hisse (til)
    Døme
    • yppe strid;
    • yppe til bråk
  2. vise ein utfordrande oppførsel;
    krangle med
    Døme
    • yppar du, eller?
    • du må berre ikkje kome her og yppe, gut!

Faste uttrykk

  • yppe seg
    vise seg;
    briske seg
    • han tok til å yppe seg politisk òg

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tidaetter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tidi same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tidafør det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tidastøtt, ofte;
    • ho er her heile tidautan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tidta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tidfør i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er godfør det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tiderkonjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    • på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    • på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • til alle tider
    alltid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert

stri 3, stride

strida

verb

Opphav

norrønt stríða; jamfør strid (1

Tyding og bruk

  1. ha særs mykje å gjere;
    Døme
    • ha mykje å stri med;
    • dei strei og sleit alle sine dagar;
    • stri seg fram mot uvêret;
    • stri seg gjennom noko
  2. kjempe for å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • stri mot overmakta;
    • ho strei med gråten
  3. kjempe i krig;
    jamfør stridande
    Døme
    • dei har stride for fedrelandet
  4. Døme
    • dei strei om småting
  5. ikkje vere i samhøve med
    Døme
    • det strir mot lova;
    • dette strei mot vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • stri imot
    • kjempe imot (nokon)
    • prøve å stå imot (noko)

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

keike

keika

verb

Opphav

av keik (2

Tyding og bruk

  1. bøye bakover eller til sida
    Døme
    • keike hovudet
  2. Døme
    • keike foten
  3. terge, plage folk med motseiing og liknande;
    krangle, trasse

Faste uttrykk

  • keike seg
    bøye seg bakover

jangle

jangla

verb

Opphav

i tydingane ‘krangle’ og ‘tale’ påverka av hangle

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt, vingle;
    gå og slenge
  2. tale att og fram, jatte
  3. (små)krangle

Faste uttrykk

  • jangle med
    jatte med

fred

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt friðr

Tyding og bruk

  1. tilstand utan krig
    Døme
    • i krig og fred;
    • det er fred i området;
    • det rår fred i området;
    • arbeid for fred i verda
  2. slutt på ein krig;
    Døme
    • freden i 1945;
    • gjere fred;
    • slutte fred;
    • freden i Versailles
  3. særleg i eldre tid: lovfesta tryggleik, rettstrygd, grid
  4. godt forhold, semje, harmoni
    Døme
    • leve i fred og semje med nokon;
    • halde fred med grannen;
    • eit fredens menneske;
    • eit fredsens menneske
  5. tilstand utan uroing;
    Døme
    • ha fred til å gjere noko;
    • få arbeide i fred;
    • ete i fred;
    • få gå i fred;
    • sitje i fred og ro;
    • her er ikkje levande fred å få for bråk
  6. opphøgd, fullkomen ro;
    mild stemning
    Døme
    • det kviler fred over grenda
  7. indre ro og harmoni
    Døme
    • fred i hjartet;
    • fred i hugen;
    • fred i sjela;
    • ikkje ha fred på seg
  8. harmoni med Gud;
    Døme
    • ha fred med Gud;
    • få Guds fred;
    • Herren gjeve deg fred
  9. brukt i ynske, helsing og velsigning
    Døme
    • Guds fred!
    • Guds fred i huset!
    • fred vere med deg!
    • fred med deg!
    • far bort i fred!
    • far i fred!
    • lyse fred over nokon

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    tru seg trygg
  • halde fred
    vere stille, ikkje krangle
    • hald fred!

berre 4

adverb

Opphav

av berr

Tyding og bruk

  1. ikkje meir eller fleire enn;
    ikkje noko anna enn;
    einast, aleine
    Døme
    • han er berre 10 år gammal;
    • det er ikkje lite berre det;
    • det var berre moro;
    • det er berre eg som kjem;
    • eg har det berre bra
  2. brukt til å uttrykkje atterhald
    Døme
    • ho var flink, ho kunne berre ha vore litt raskare
  3. brukt til å streke under eit vilkår eller ynske
    Døme
    • det skader ikkje å krangle når det berre ikkje kjem til slagsmål;
    • den som berre er dum nok, trur på kva det skal vere;
    • hadde vi berre hatt meir pengar
  4. brukt til å streke under ei oppmoding eller eit påbod:
    Døme
    • berre kom inn!
    • det er berre å forsvinne

Faste uttrykk

  • berre blåbær
    noko som er lite å bry seg om;
    ein bagatell
  • berre ikkje
    så nær som;
    utan (2, 4)
    • alle såg det, berre ikkje han
  • berre sorga
    mislukka, utan lyspunkt
  • berre så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var berre så vidt dei greidde seg
  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
  • ikkje berre berre
    ikkje så heilt lett;
    krevjande

vrengle, rengle

vrengla, rengla

verb

Opphav

samanheng med vrang

Tyding og bruk

vere vrang og vrien i tale;
tverke, krangle, trette
Døme
  • vrengle seg inn på folk