Artikkelside

Bokmålsordboka

krangle

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kranglekranglerkranglahar kranglakrangl!krangle!
kranglethar kranglet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
krangla + substantivkrangla + substantivden/det krangla + substantivkrangla + substantivkranglende
kranglet + substantivkranglet + substantivden/det kranglede + substantivkranglede + substantiv
den/det kranglete + substantivkranglete + substantiv

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; 2 fra svensk

Betydning og bruk

  1. lage bråk (2, trette
    Eksempel
    • krangle og småslåss;
    • krangle seg til noe
  2. ikke fungere tilfredsstillende
    Eksempel
    • motoren kranglet;
    • ryggen har begynt å krangle