Nynorskordboka
skrape 2
skrapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrapaå skrape | skrapar | skrapa | har skrapa | skrap!skrapa!skrape! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrapa + substantiv | skrapa + substantiv | den/det skrapa + substantiv | skrapa + substantiv | skrapande |
Opphav
norrønt skrapaTyding og bruk
- skave, gjere reint med ein kvass reiskap
Døme
- skrape måling av veggen;
- skrape gryta, is, skinn;
- vere skrapa for – vere heilt fri for;
- sjå skrapa ut – knoklet, mager
Døme
- skrape seg opp i andletet
- stryke gnissande med noko
Døme
- hunden skrapa på døra (med labben);
- skrape med føtene
Faste uttrykk
- skrape botnenòg: bruke siste resten, det dårlegaste
- skrape samankare, samle saman (mykje pengar)