Nynorskordboka
skrape 2
skrapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrapaå skrape | skrapar | skrapa | har skrapa | skrap!skrapa!skrape! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrapa + substantiv | skrapa + substantiv | den/det skrapa + substantiv | skrapa + substantiv | skrapande |
Opphav
norrønt skrapaTyding og bruk
- skave eller gjere reint med ein kvass reiskap;jamfør skrapa
Døme
- skrape måling av veggen;
- skrap gulrøtene før du raspar dei;
- dei skrapta gryta;
- dei måtte skrape is av bilrutene
Døme
- skrape seg opp i andletet
- stryke gnissande med noko
Døme
- hunden skrapa på døra med labben;
- skrape med føtene
Faste uttrykk
- bukke og skrapesyne stor og underdanig vyrdnad
- stå med hatten i handa og bukke og skrape
- skrape botnenbruke siste resten eller det dårlegaste
- skrape samankare eller samle saman
- skrape saman pengar