Nynorskordboka
skrubbe 2
skrubba
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrubbaå skrubbe | skrubbar | skrubba | har skrubba | skrubb!skrubba!skrubbe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrubba + substantiv | skrubba + substantiv | den/det skrubba + substantiv | skrubba + substantiv | skrubbande |
Opphav
samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’Tyding og bruk
- gni hardt;
Døme
- skrubbe golvet;
- skrubbe nokon på ryggen
- få skrubbsår
Døme
- ho skrubba seg på kneet
- minske fart;bremse
Døme
- han skrubbar med føtene for å bremse ein kjelke