Nynorskordboka
skure
skura
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skuraå skure | skurar | skura | har skura | skur!skura!skure! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skura + substantiv | skura + substantiv | den/det skura + substantiv | skura + substantiv | skurande |
Opphav
truleg frå lågtysk; kanskje samanheng med norrønt skora ‘skure mot’Tyding og bruk
gni hardt mot noko;
Døme
- skure golvet;
- båten skura mot fjøresteinane
Faste uttrykk
- la det skureikkje gripe inn (endå om noko kjem skeivt ut)
- skure oppgjere reint og blankt