Nynorskordboka
stridande, striande
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| striande | striande | striande | striande |
| stridande | stridande | stridande | stridande |
Opphav
av stride (3Tyding og bruk
- som kjempar i krig eller annan væpna konflikt
Døme
- stridande soldatar
- brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;soldat i kamp
Døme
- krigen var hard både for sivile og stridande
- som stridast;som er usamde
Døme
- dei stridande partane møttest i retten
Faste uttrykk
- stridande personellmilitært personell som er med i kamp