Nynorskordboka
stri 3, stride
strida
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stri | strir | stridde | har stridd | stri! |
strei | ||||
har stride | ||||
streistridde | har stridt | |||
å stridaå stride | strid | streid | har stridd | strid! |
har stride | ||||
har stridt | ||||
strider | stridde | har stridd | ||
har stridt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
stridd + substantiv | stridd + substantiv | den/det stridde + substantiv | stridde + substantiv | striande |
stridande | ||||
striden + substantiv | stride + substantiv | den/det stridne + substantiv | stridne + substantiv | |
stridd + substantiv | stridt + substantiv | den/det stridde + substantiv | stridde + substantiv | |
stridd + substantiv | ||||
striden + substantiv | stride + substantiv | den/det stridne + substantiv | stridne + substantiv | |
stridd + substantiv | stridt + substantiv | den/det stridde + substantiv | stridde + substantiv | |
stridd + substantiv | ||||
stridt + substantiv |
Opphav
norrønt stríða; av strid (1Tyding og bruk
- drive, jage (med hund)
Døme
- stri geitene, sauene
- ikkje vere i samhøve med
Døme
- det strir mot lova, vanleg folkeskikk
Faste uttrykk
- stri imot
- kjempe imot (nokon)
- prøve å stå imot (noko)