Artikkelside

Nynorskordboka

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å stri	strir	stridde	har stridd	stri!
		strei	har stridd
		strei	har stride
		streistridde	har stridt
å stridaå stride	strid	streid	har stridd	strid!
			har stride
			har stridt
	strider	stridde	har stridd
	strider	stridde	har stridt

norrønt stríða; av strid (

ha særs mykje å gjere;
kave (3, slite (2
Døme
- dei stridde og sleit alle sine dagar;
- stri seg fram mot uvêret;
- stri seg gjennom noko;
- ha mykje å stri med
- kjempe, streve (med noko)
  stri med gråten – ha vanskar med å halde gråten attende;
  stri mot overmakta
kjempe i krig; jamfør stridande
Døme
- stri for fedrelandet
- krangle, trette (2
  stri, stridast om småting
drive, jage (med hund)
Døme
- stri geitene, sauene
ikkje vere i samhøve med
Døme
- det strir mot lova, vanleg folkeskikk

stri imot
kjempe, strete (3 imot (nokon);
i overført tyding: prøve å stå imot (noko)