Nynorskordboka
strid 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein strid | striden | stridar | stridane |
Opphav
norrønt stríð nTyding og bruk
- hard styrkeprøve;
Døme
- bli merkt av livsens strid;
- eg har stridd den gode striden – 2. Tim 4,7
- som etterledd i
- fridomsstrid
- kappestrid
- krig
- dra i strid;
- falle i strid
- mangel på samhøve;
Døme
- vedtaket står i strid med mønsterplanen;
- handle stikk i strid med avtala