Nynorskordboka
bite
bita
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bitaå bite | bit | beit | har bite | bit! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
biten + substantiv | bite + substantiv | den/det bitne + substantiv | bitne + substantiv | bitande |
Opphav
norrønt bítaTyding og bruk
- setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
Døme
- hunden beit han;
- bite av ein munnfull av kaka;
- bli biten av eit insekt – stukken;
- ho beit ein bit av eplet
- lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
Døme
- bite hol i noko
- om fisk: ta agnet
Døme
- fisken bit godt
- om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
Døme
- kniven bit godt
- valde smerte
Døme
- kulda bit i andletet
Faste uttrykk
- bite frå segforsvare seg (med kvasse ord)
- bite hovudet av skammaundertrykkje skamkjensla
- bite i det sure epletfinne seg i noko ein ikkje liker
- bite i grasettole nederlag;
tape (2, 2) - bite i hop tenneneta seg saman;
halde ut- han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
- bite i segikkje la seg merke med (ei kjensle);
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle- desse påstandane måtte ho bite i seg
- bite på
- la seg narre;
tru på- dei beit på tilbodet
- ha innverknad på;
verke- alderen bit ikkje på han
- bite seg fastsetje seg fast;
bli verande- arbeidsløysa fekk bite seg fast;
- smertene bit seg fast i kroppen
- bite seg merke ifeste seg nøye ved (noko)
- han beit seg merke i ei setning i sakspapira
- noko å bite imat;
jamfør biteti- kaffi og noko å bite i