Nynorskordboka
rive 3
riva
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rivaå rive | riv | reiv | har rive | riv! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
riven + substantiv | rive + substantiv | den/det rivne + substantiv | rivne + substantiv | rivande |
Opphav
norrønt rífa og hrífaTyding og bruk
- slite i to eller fleire bitar, flerre, spjerre, flengje
Døme
- rive sund;
- hunden reiv sauen i hel;
- rive seg opp på piggtråden;
- rive opp eit sår – òg overf: rippe opp i
- i perfektum partisipp:
- rykkje, slite (av garde)
Døme
- rive seg i håret;
- rive av seg kleda;
- elva reiv med seg brua;
- pesten reiv med seg tusenvis;
- billettane vart rivne bort – vart utselde i ein fart;
- ho vart riven bort – døydde brått og uventa;
- rive ein over ende
- bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
- rive eit hus;
- rive ned og øydeleggje
- velte, dytte ned
Døme
- rive eit hinder;
- høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
- få riven pelskome uheldig frå noko
- rive frå seggjere seg fort ferdig
- rive i segete grådig
- rive kjeftkrangle, skjelle (for moro skuld), skråle
- rive or segfortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
- rive seg lausòg overf: frigjere seg frå; jamfør lausriven
- rive til segrafse, grafse
- rive til segskaffe seg (noko), leggje (noko) under seg
- riven medoppglødd, ivrig