Nynorskordboka
ripe 3
ripa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ripaå ripe | ripar | ripa | har ripa | rip!ripa!ripe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ripa + substantiv | ripa + substantiv | den/det ripa + substantiv | ripa + substantiv | ripande |
Opphav
samanheng med rive (3Tyding og bruk
- streke (til dømes med kvass reiskap), risse, rispe (3, 1)
Døme
- ripe opp bordplata;
- diamant ripar glas
- rive av
- ripe av ei fyrstikk;
- ripe lauv
- stryke av stad, rømme, ha seg unna
Døme
- han måtte ripe