Bokmålsordboka
yppe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å yppe | ypper | yppa | har yppa | ypp! |
| yppet | har yppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| yppa + substantiv | yppa + substantiv | den/det yppa + substantiv | yppa + substantiv | yppende |
| yppet + substantiv | yppet + substantiv | den/det yppede + substantiv | yppede + substantiv | |
| den/det yppete + substantiv | yppete + substantiv | |||
Opphav
norrønt yppa ‘løfte opp’ og yppast ‘briske seg’, av upp ‘opp’Betydning og bruk
- refleksivt: kjekke seg, briske seg
Eksempel
- en skrythals som alltid ypper seg
- egge til, hisse til
Eksempel
- yppe strid