Bokmålsordboka
strid 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en strid | striden | strider | stridene |
Opphav
norrønt stríð nøytrumBetydning og bruk
- hardt strev, slit;jamfør stri (1
Eksempel
- det ble en strid for å bli ferdig til fastsatt tid
Eksempel
- utsagnet står i strid med allment godtatt lære
Faste uttrykk
- stri den siste striddø
- stridens eplegjenstand, emne som en er uenig om