Bokmålsordboka
strid 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en strid | striden | strider | stridene |
Opphav
norrønt stríðBetydning og bruk
Eksempel
- dra i strid;
- falle i strid
Eksempel
- det ble en strid for å bli ferdig til fastsatt tid
Eksempel
- utsagnet står i strid med allment godtatt lære
Faste uttrykk
- stridens epledet striden dreier seg om