Bokmålsordboka
krig
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krig | krigen | kriger | krigene |
Opphav
fra lavtysk krich ‘strev’Betydning og bruk
- stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
Eksempel
- erklære krig;
- dra i krigen;
- det brøt ut krig mellom de to statene;
- Frankrike lå i krig med England;
- hele familier ble utslettet under krigen
- som etterledd i ord som
- atomkrig
- borgerkrig
- geriljakrig
- religionskrig
- verdenskrig
- voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
Eksempel
- naboene lå i full krig med hverandre
- sterk konkurranse;jamfør priskrig
- voldsom innsats mot noe uønsket;
Eksempel
- erklære krig mot sult og nød;
- føre krig mot rotter og mus
Faste uttrykk
- hellig krigkrig som føres av religiøse grunner
- oppfordre til hellig krig
- kald krigspent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
- krig på knivenhard og uforsonlig kamp