Artikkelside

Bokmålsordboka

stridighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen stridighetstridighetenstridigheterstridighetene
hunkjønnei/en stridighetstridigheta

Betydning og bruk

  1. trassighet, gjenstridighet
  2. Eksempel
    • få slutt på stridighetene i området