Bokmålsordboka
stridighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en stridighet | stridigheten | stridigheter | stridighetene |
hunkjønn | ei/en stridighet | stridigheta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en stridighet | stridigheten | stridigheter | stridighetene |
hunkjønn | ei/en stridighet | stridigheta |