Bokmålsordboka
kamp 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en kamp | kampen | kamper | kampene | 
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin campus ‘(slag)mark’Betydning og bruk
- fiendtlig sammenstøt;slag, strid
Eksempel
- være i kamp;
 - en kamp på liv og død;
 - mange soldatar falt i kamp;
 - rapportere om kampene
 
- som etterledd i ord som
 - frigjøringskamp
 
 - krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
Eksempel
- kamp om studieplasser;
 - kampen mot kreft;
 - kjempe en kamp med seg selv;
 - mane til kamp for bedre kår;
 - hun gir seg ikke uten kamp;
 - en kamp mellom godt og vondt
 
 
Faste uttrykk
- gi opp kampengi opp å kjempe
 - i kampens hetei en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
- boka ble skrevet i kampens hete
 
 - kamp på knivenhard kamp
- kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
 
 - kampen for tilværelsenkampen for å overleve
 - ta opp kampenbegynne å kjempe