Artikkelside

Nynorskordboka

hangle

hangla

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å hanglaå hanglehanglarhanglahar hanglahangl!hangla!hangle!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
hangla + substantivhangla + substantivden/det hangla + substantivhangla + substantivhanglande

Opphav

norrønt hanga ‘henge’; av henge (3

Tyding og bruk

  1. berre så vidt kunne greie seg eller halde det gåande;
    slite seg gjennom
    Døme
    • verksemda hanglar og går;
    • hangle gjennom studiet;
    • det hangla veldig i byrjinga
  2. ikkje vere heilt frisk;
    kjenne seg uvel;
    Døme
    • gå og hangle