Nynorskordboka
yppe
yppa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å yppaå yppe | yppar | yppa | har yppa | ypp!yppa!yppe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
yppa + substantiv | yppa + substantiv | den/det yppa + substantiv | yppa + substantiv | yppande |
Opphav
norrønt yppa ‘lyfte opp’, yppast ‘briske seg’Tyding og bruk
- briske seg;vise ein utfordrande oppførsel;skape seg til;egle seg innpå, krangle seg innpå
Døme
- yppar du, eller?
- du må berre ikkje kome her og yppe, gut!
Faste uttrykk
- yppe segvise seg;
briske seg- han tok til å yppe seg politisk òg