Nynorskordboka
yppe
yppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å yppaå yppe | yppar | yppa | har yppa | ypp!yppa!yppe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| yppa + substantiv | yppa + substantiv | den/det yppa + substantiv | yppa + substantiv | yppande |
Opphav
norrønt yppa ‘lyfte opp’ og yppast ‘briske seg’, av upp ‘opp’Tyding og bruk
- eggje eller hisse (til)
Døme
- yppe strid;
- yppe til bråk
- vise ein utfordrande oppførsel;krangle med
Døme
- yppar du, eller?
- du må berre ikkje kome her og yppe, gut!
Faste uttrykk
- yppe segvise seg;
briske seg- han tok til å yppe seg politisk òg