Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
55 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

flukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt flótti; beslektet med fly (5 og flykte

Betydning og bruk

  1. det å flykte (1);
    Eksempel
    • være på vill flukt;
    • flukten var nøye planlagt;
    • være på flukt fra politiet;
    • jage noen på flukt;
    • flukten fra landsbygda;
    • dyret forsøker å redde seg ved flukt
  2. flying i lufta;
    jamfør glideflukt
    Eksempel
    • skyte en fugl i flukt
  3. frafall fra tidligere meninger eller ideer;
  4. det å unngå eller komme bort fra problemer;
    Eksempel
    • rusen ble en flukt fra hverdagen
  5. liv og fart;
    fantasi, begeistring
    Eksempel
    • tankens flukt

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • handle i flukt med naturens premisser
    • i samme retning eller høyde
      • boligfeltet ligger i flukt med en slette;
      • åpne en pølsebod i flukt med butikken
Artikkelside

flukte

verb

Betydning og bruk

  2. i fotball og lignende: drive ballen framover mens den er i lufta
    Eksempel
    • flukte ballen i mål
Artikkelside

i flukt

Betydning og bruk

Sjå: flukt
  1. i samsvar
    Eksempel
    • handle i flukt med naturens premisser
  2. i samme retning eller høyde
    Eksempel
    • boligfeltet ligger i flukt med en slette;
    • åpne en pølsebod i flukt med butikken
Artikkelside

på rømmen

Betydning og bruk

på flukt, særlig fra politi eller lignende;
som har rømt;
Sjå: rømmen
Eksempel
  • politiet jakter på fem fanger som har vært på rømmen i en uke;
  • kanarifugl på rømmen
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • på ville fjellet;
    • Det ville vesten – se Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede mennesker – helt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streik – spontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykter – utrolige
Artikkelside

omkostning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig sammenblandet av eldre kostning; av koste (2 og eldre umkost ‘utgift’

Betydning og bruk

  1. utgift i tillegg til selve prisen
    Eksempel
    • kjøperen må bære alle omkostninger ved salget
  2. utgift i forbindelse med et arbeid, en sakførsel og annet;
    Eksempel
    • vil vi ha denne reformen, må vi også betale omkostningene
  3. konsekvens, følge
    Eksempel
    • de personlige omkostningene for unge på flukt er kolossale
Artikkelside

virkelighetsflukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flukt fra virkeligheten
Artikkelside

tilknytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være knyttet til noe
Eksempel
  • føle tilknytning til noe(n);
  • norsk tilknytning til Det internasjonale energibyrået;
  • garasjen er bygd i tilknytning til huset – i flukt med
Artikkelside

skrå 3

adjektiv

Opphav

lavtysk schrat ‘skrå’, av schraden ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. skjev, hellende
    Eksempel
    • flyet kom i skrå flukt mot rullebanen
  2. som substantiv:

Faste uttrykk

  • de skrå bredder
    scenen, teateret
  • på skrå
    i hellende retning eller stilling;
    på skjeve, på snei
Artikkelside

trofé, trofe

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra fransk, gjennom latin; fra gresk tropaion ‘krigsbytte’, av trope ‘det å slå fienden på flukt’

Betydning og bruk

  1. gjenstand vunnet for eksempel under kamp eller konkurranse, ofte utstilt til pynt
    Eksempel
    • jakttrofé, seierstrofe
  2. dekorasjon av sammenstilte våpen
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. det å flykte (1);
    Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    • i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    • i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget
Artikkelside

flukte

flukta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flukte att og fram
  2. om gikt eller anna pine: renne i kroppen
  3. Døme
    • veggen må flukte med muren
  4. i fotball og liknande: føre (ball som er i lufta) vidare framover
    Døme
    • flukte ballen i mål
Artikkelside

i flukt

Tyding og bruk

Sjå: flukt
  1. i samsvar
    Døme
    • eit framlegg i flukt med tradisjonen
  2. i same lei eller høgd
    Døme
    • plattingen går i flukt med terrenget
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vesten – jamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folk – heilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykte – utrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet
Artikkelside

elan

substantiv hankjønn

Uttale

elaˊn; elanˊg

Opphav

av fransk élancer ‘styrte fram’

Tyding og bruk

  2. Døme
    • han song med elan
Artikkelside

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget – i (forbi)farten;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans
Artikkelside

naudhjelp, nødhjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. hjelp til menneske i naud;
    hjelp til å berge verdiar og menneskeliv
    Døme
    • naudhjelp til menneske på flukt
  2. hjelpemiddel som ein grip til i nauda, når ein ikkje har noko betre;
Artikkelside

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

  1. hamre eller trykkje på plass;
    Døme
    • drive inn ein spikar;
    • drive ned ein påle
  2. bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
    Døme
    • båten dreiv mot land;
    • skodda driv inn frå havet;
    • isflaka dreiv inn i fjorden;
    • snøen dreiv inn gjennom vindauget
    • brukt som adjektiv
      • ei drivande mine;
      • dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
  3. halde i gang ei verksemd eller liknande;
    vere leiar for;
    jamfør drift (1)
    Døme
    • drive gardsbruk;
    • ho som dreiv etterforskinga av drapet;
    • dei dreiv sitt eige firma
  4. gjere jamleg;
    halde på med;
    utføre
    Døme
    • drive forsking ved klinikken;
    • bestefaren min dreiv som smed
  5. få til å flytte seg vekk;
    Døme
    • drive dyra til fjells;
    • mange tusen personar vart drivne på flukt;
    • dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
    • drive tilbake ein påstand
  6. vere drivkraft for;
    få til å skje
    Døme
    • vatnet driv turbinen;
    • dei som dreiv fram revolusjonen;
    • det var kjærleiken til faget som dreiv dei
    • brukt som adjektiv
      • ho er den drivande krafta i arbeidet
  7. presse til sterk yting;
    bringe til eit visst stadium;
    Døme
    • drive arbeidsfolket for hardt;
    • dei dreiv oss til å gjere det;
    • ho dreiv gjennom lovframlegget;
    • drive prisane i vêret;
    • bli driven til vanvit;
    • vi dreiv spøken for langt
  8. gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
    gå makeleg, slentre;
    Døme
    • drive att og fram;
    • gå og drive i gatene
  9. brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
    Døme
    • dei driv og legg ned butikkar overalt;
    • ho driv og skrapar is av ruta;
    • vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

  • drivande hundar
    hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
    hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
  • drive dank
    vere utan arbeid eller sysselsetjing;
    late seg;
    dovne seg
    • drive dank heile ferien;
    • eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
  • drive det langt
    nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
    • han kunne ha drive det langt i tennis;
    • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • drive det til som journalist;
    • eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram blomstrar
  • drive med
    • vere sysselsett med;
      arbeide med
      • kva driv du med for tida?
      • drive med eksport
    • gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • drive med handball;
      • drive med narkotika
    • halde på med;
      gjere;
      drive på med
  • drive på
    arbeide hardt;
    halde fram
    • dei dreiv på som aldri før;
    • han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
  • drive på med
    halde på med;
    gjere;
    drive med (3)
    • få drive på med det ein liker best
  • drive seg
    • presse seg sjølv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
      • kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
  • drive til
    slå til
    • han dreiv til konkurrenten med fiskestonga
Artikkelside

rømmen

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • på rømmen
    på flukt, særleg frå politi eller liknande;
    som har rømt
    • politiet jaktar på fire fangar som har vore på rømmen i fleire dagar;
    • krokodille på rømmen
Artikkelside

rømming 1

substantiv hokjønn

Opphav

av rømme (2

Tyding og bruk

Døme
  • ny rømming frå fengselet
Artikkelside
Side 1 av 4