Bokmålsordboka
vilt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vilt | viltet | vilt | viltaviltene |
Opphav
fra lavtysk substantivisk av villBetydning og bruk
- særlig kollektivt: dyr som en driver jakt eller fangst på
Eksempel
- småvilt, storvilt;
- det var mye mer vilt i skogen og på fjellet før;
- en butikk som selger fisk og vilt
- i overført betydning:
Eksempel
- føle seg som jaget vilt