Nynorskordboka
flukte
flukta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fluktaå flukte | fluktar | flukta | har flukta | flukt!flukta!flukte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| flukta + substantiv | flukta + substantiv | den/det flukta + substantiv | flukta + substantiv | fluktande |
Tyding og bruk
Døme
- flukte att og fram
- om gikt eller anna pine: renne i kroppen
- vere i flukt (2)
Døme
- veggen må flukte med muren
- i fotball og liknande: føre (ball som er i lufta) vidare framover
Døme
- flukte ballen i mål