Bokmålsordboka
skjev, skeiv
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skeiv | skeivt | skeive | skeive |
| skjev | skjevt | skjeve | skjeve |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| skeivere | skeivest | skeiveste |
| skjevere | skjevest | skjeveste |
Opphav
norrønt skeifrBetydning og bruk
- som heller til en side;ikke rett;skakk, skrå
Eksempel
- ha skjev rygg;
- en skjev nese;
- skjeve hæler;
- et skjevt smil;
- det skjeve tårnet i Pisa
- brukt som adverb:
- flire skjevt
- som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Eksempel
- en møteplass for skeiv ungdom;
- skeive organisasjoner og miljøer
- brukt som substantiv:
- skeive opplever fortsatt trakassering
Faste uttrykk
- gå sin skjeve gangutvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
- komme skjevt utkomme galt av sted
- på skjeve
- på skrå;
på skakke- stolpene står på skjeve
- på uheldig og uønsket måte
- alt går på skjeve
- se skjevt tilse på med uvilje eller mistro
- skjev vinkelvinkel som ikke er 90°