Bokmålsordboka
skrå 3
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skrå | skrått | skrå | skrå |
| skråe | skråe | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| skråere | skråest | skråeste |
Opphav
lavtysk schrat ‘skrå’, av schraden ‘skjære’Betydning og bruk
- skjev, hellende
Eksempel
- flyet kom i skrå flukt mot rullebanen
- som substantiv:
Faste uttrykk
- de skrå bredderscenen, teateret
- på skråi hellende retning eller stilling;
på skjeve, på snei