Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
153 treff
Bokmålsordboka
70
oppslagsord
svinge
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
nå
sjelden
:
svinge
(
2
II)
Eksempel
han svang seg over gjerdet
;
de svang seg i salen
;
fuglen svang seg mot himmelen
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
standa
, infinitiv
stå
og presens
står
kanskje påvirkning fra øst
nordisk
og
lavtysk
Betydning og bruk
være i oppreist stilling
Eksempel
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
på hodet
;
stå
og fundere på noe
;
boka
står
i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trærne stod tett i tett
;
stolpen
står
på skrå
;
stå
bunnen
–
nå bunnen med beina
;
hopperen var ustø i nedslaget, men stod
–
holdt seg på beina
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
stående
hopp
–
uten fall
være, opptre som
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
stå
midt oppe i juleforberedelsene
–
holde på med
;
følge en hvor en
står
og går
–
overalt
;
stå
på ens side
–
støtte en
være stram, utspent
magen stod som et trommeskinn
peke
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i været
;
håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
stå
ved inngangen til en ny tid
;
fienden stod foran byportene
;
fisken stod i stimer
;
sola stod lavt på himmelen
være plassert
maten
står
på bordet
;
kirken stod ute på en odde
;
hesjestaurene stod i sikksakk
;
bøkene stod om hverandre
;
pengene stod i banken
;
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressen
står
utenpå
;
spørsmålet
står
åpent
ha en viss stilling
viseren stod på åtte
;
barometeret stod på storm
være skrevet
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
befinne seg, være
stå
i ens tjeneste
;
han stod om bord i fire år
;
ha
stått
sin læretid
;
stå
som medlem av en forening
;
stå
i spissen for noe
;
stå
bak noe
være undergitt
stå
under ens kommando
;
stå
i gjeld til en
;
stå
i ens makt
–
være mulig for en
;
stå
til ens tjeneste, rådighet
være i en viss tilstand
stå
godt rustet
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i lys lue, i blomst, i stampe
;
dermed stod det 1–1
–
var stillingen 1–1
;
subjektet
står
i flertall
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
livet stod ikke til å redde
;
stå
i fare for å miste noe
;
nå
står
det til deg
–
nå er det opp til deg
befinne seg i et visst forhold
stå
i forbindelse med
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
partene stod temmelig likt
;
påstand
står
mot påstand
befinne seg på et visst nivå
stå
høyt over en
;
stå
tilbake for en
;
besvarelsen stod til laud
;
vannet
står
5 cm over bunnen
;
pundet
står
i vel 10 kroner
passe
(
5
V)
møblene
står
ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
stå
stille!
stå
fast
i
presens partisipp
:
bli
stående
;
trikkene stod
;
hjulene
står
;
hvis det skulle skje, da
står
vi der
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
munnen
står
ikke på ham
–
han snakker i ett kjør
i
presens partisipp
:
jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste
–
valgte
være på samme sted
eller
i samme tilstand
la deigen
stå
natta over
;
la de gamle møblene
stå
;
det stod litt igjen på en flaske
–
var igjen
ikke la seg flytte
eller
bringe ut av stilling
Eksempel
banke ned en stolpe så den
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verden har
stått
;
huset har
stått
i flere hundre år
;
avtalen
står
fast
–
gjelder uforandret
i kortspill:
knekten
står
–
kan ikke stikkes
;
en hundrelapp
står
ikke lenge
–
varer ikke lenge
;
det skal ikke
stå
på oss
–
ikke være avhengig av oss
;
det er pengene det
står
på
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
vanlig
,
fast
et
stående
samtaleemne, uttrykk
holde stand
smiger kan han ikke
stå
for
;
ha noe å
stå
imot med
;
jeg
står
det ikke ut
–
holder det ikke ut
;
han
står
ikke hele distansen ennå
–
holder ikke ut i samme høye tempo
;
melka
står
seg ikke til i morgen
–
holder seg ikke søt
;
ha mye å
stå
i
–
mye å gjøre
finne sted
Eksempel
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
det stod strid om hvor veien skulle gå
;
hva er det som
står
på her?
–
går for seg
;
det stod ikke lenge på
–
varte ikke lenge
sprute
,
strømme
Eksempel
spruten stod høyt i været
;
sjøen stod inn som en foss
;
støvføyka stod
;
der ute
står
havet rett på
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
;
det
står
respekt av sjefen
stevne
(
2
II)
skøytene stod ut fjorden
være rettet, vendt
hans hug stod til boka
strebe
,
trakte
(
1
I)
stå
en etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan
Eksempel
stå
opp
–
reise seg, stige opp
;
stå
opp av senga
;
når sola
står
opp
Faste uttrykk
som en står og går
i hverdagsklær, i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til (noen)
stå det over
overleve, klare seg
stå for
mene representere
stå for
ha ansvaret for (noe)
stå fram som
gi seg til kjenne med en ny tilknytting
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
også: bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med hverandre
være kjærestepar
stå imot
sette seg imot (noe, noen)
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på sitt
holde fast på ved (sin rett, eget standpunkt)
stå på
henge i, kjøre hardt på
stå seg godt med
være på god fot med (noen)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av (noe)
stå ved
vedkjenne seg
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
kampklare, i beredskap
Artikkelside
strebe
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
arbeide
,
streve
Eksempel
strebe
etter ære og berømmelse
;
strebe
mot de store høyder
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
skyskrapere som
streber
mot himmelen
Artikkelside
soltid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nøyaktig tid regnet etter solas stilling på himmelen
Artikkelside
sløre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
slør
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre matt, uklar
Eksempel
himmelen var
sløret
av lette skyer
;
gråten slørte stemmen hans
Artikkelside
slør
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
trolig
av
sloier
Betydning og bruk
tynt, gjennomsiktig stoff
Eksempel
bruke rødt
slør
mot sola
;
bære hatt med
slør
;
brude
slør
, sørge
slør
lag av dis, lett tåke
Eksempel
det lå et lett
slør
over himmelen
;
røyk
slør
i overført betydning
:
glemselens
slør
Faste uttrykk
lette på sløret
også: røpe noe
ta sløret
bli nonne
Artikkelside
skimre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skinne svakt, flimre
Eksempel
sjøen
skimret
i solnedgangen
;
nordlyset
skimret
over himmelen
Artikkelside
skape
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skapa
,
egentlig
‘forme ved utskjæring’
Betydning og bruk
forme
,
danne
Eksempel
være pent skapt
gjøre seg til, forstille seg
skap deg ikke!
la oppstå, la bli til
Eksempel
i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden
;
det er ikke mening skapt i slikt
–
fins ikke mening i
;
være som skapt for noe
–
eslet til, passe helt til
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
: som er blitt til, tenkelig
hver skapte dag
;
ikke det skapte grann
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
bringe i stand, frambringe
Eksempel
skape
blest om noe
;
skape
seg en framtid
;
skape
noe nytt
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
skapende
kunstner
forårsake
,
framkalle
skape
uro og forvirring
;
skape
forventninger
Faste uttrykk
ikke det skapte grann
absolutt ingenting
skape om
omdanne, omforme; forvandle
skape seg vrang
slå seg vrang
Artikkelside
silhuett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
siluetˊt
Opphav
fra
fransk
;
etter
navnet
til ministeren
Étienne de Silhouette
, 1709–1767, som utstyrte slottet sitt med selvlagede silhuetter
Betydning og bruk
skyggebilde
, konturbilde
Eksempel
se
silhuetten
av noe mot himmelen
bilde klippet av svart papir
Artikkelside
senit
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
arabisk
as-samt
,
egentlig
‘veien over hodet’
Betydning og bruk
det punktet på himmelen som er loddrett over ens hode
;
motsatt
nadir
Eksempel
sola står i
senit
Artikkelside
Nynorskordboka
83
oppslagsord
sønnantil
,
sønnatil
preposisjon
Tyding og bruk
sønnanfrå
(1)
Døme
ho er
sønnantil
Lista
som
adverb
:
sønnanfrå
(2)
Døme
båten kjem
sønnantil
som
adverb
: i sør, på sørsida
Døme
himmelen er skyete
sønnantil
Artikkelside
dans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dans
,
frå
gammalfransk
;
jamfør
danse
Tyding og bruk
rytmiske rørsler,
trinn
(
1
I)
, oftast til musikk
;
dansing
Døme
spele opp til dans
;
svinge seg i dansen
;
trø dansen
;
bli riven med i dansen
;
danse ein munter dans
som etterledd i ord som
krigsdans
pardans
ringdans
selskapsdans
arrangement med
dans
(1)
;
dansetilstelling
;
dansemoro
Døme
gå på dans
type
dans
(1)
;
musikkstykke til å danse etter
Døme
ein kjend dans
;
ein dans frå Telemark
;
gamle og nye dansar
dans
(1)
som
kunstform
Døme
studere dans
;
drive med dans
;
vere interessert i dans
rørsle som liknar på
dans
(1)
Døme
ei svale i vill dans på himmelen
;
bladet fauk rundt i ein dans
Faste uttrykk
by opp til dans
be nokon om å
danse
(1)
med ein
by si utkåra opp til dans
;
han vart stadig boden opp til dans
arrangere, leggje til rette for
dans
(1)
samfunnshuset byr opp til dans på laurdag
;
bandet baud opp til dans med raske låtar
i overført tyding: ta
initiativ
(1)
;
utfordre nokon
laget baud opp til dans i andre omgang
;
opposisjonen byr regjeringa opp til dans
dans på roser
enkel eller sorglaus affære
livet er ingen dans på roser
;
å velje dette yrket er ingen dans på roser
;
reint økonomisk er det ingen dans på roser
dansen kring/rundt gullkalven
strevet etter rikdom, dyrking av
mammon
bransjen er prega av dansen kring gullkalven
;
situasjonen liknar dansen rundt gullkalven
ein annan dans
ei anna (og strengare) ordning
;
ein motsett situasjon
;
andre bollar
frå no av blir det ein annan dans her i heimen
;
den nye leiaren vil syte for at det blir ein annan dans
ute av dansen
ikkje lenger mellom dei aktive eller leiande
utøvaren er ute av dansen i konkurransen
;
selskapet har gått konkurs, og er no ute av dansen
;
deltakaren er framleis ikkje heilt ute av dansen
Artikkelside
avteikne
avteikna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
spegle av
Faste uttrykk
avteikne seg
kome til syne
;
tre fram i omriss (mot ein bakgrunn)
åsen avteikna seg mot himmelen
;
etter kvart avteikna det seg eit klarare bilete av situasjonen
Artikkelside
æveheim
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
litterært mål
,
særleg
i bunden form
eintal
livet etter dauden
;
òg: himmelen
Døme
gå inn i æveheimen
–
døy
;
i æveheimen er alt fullkome og herleg
det uendelege verdsrommet
Artikkelside
vifte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vifte
(
2
II)
Tyding og bruk
halvsirkel-
eller
trekantforma handreiskap av lett materiale til å vifte med
Døme
palmane stod som vifter mot himmelen
noko som liknar ei
vifte
(
1
I
, 1)
Døme
ordne korta i ei vifte
;
setje opp serviettane i vifter
;
fuglen breier stjerten ut til ei vifte
maskin
eller
apparat med roterande propell, skovlhjul som driv fram, syg luft
Døme
elektrisk vifte
;
vifta i ei høytørke
Artikkelside
vesthimmel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av himmelen som ein ser i vest
Døme
eit stjernebilete på vesthimmelen
Artikkelside
ufo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
engelsk
forkorting
for
unidentified flying object
‘uidentifisert flygande ting’
Tyding og bruk
ukjend, svevande ting (på himmelen),
til dømes
flygande tallerken
Døme
ein ufo er observert på sørhimmelen
Artikkelside
tåke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þoka
Tyding og bruk
skodd
(1)
Døme
tåka ligg tjukk i dalen
;
tåka lettar
;
gå seg vill i tåka
i
astronomi
: lyst
eller
mørkt område på himmelen som liknar skodde
Døme
stjernetåke
uklarleik
Døme
alt er berre tåke
;
svare bort i tåka
–
i hør og heim
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
spel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
spil
;
av
spele
(
2
II)
Tyding og bruk
uroleg rørsle, veksling
Døme
sjå spelet av nordlyset på himmelen
;
eit spel av fargar
som etterledd i
geislespel
minespel
livleg verksemd
det frie spelet på pengemarknaden
;
gje, ha fritt spel
–
spelerom
oppstyr
kjem ho no, blir det spel
leik
eit spel med ord
;
drive spel med nokon
–
drive ap
det å
spele
(
2
II
, 2)
, delta i organisert leik med reglar, ofte med ball og anna utstyr
Døme
laget viste godt spel
;
ballen er ute av spel
som etterledd i
biljardspel
fotballspel
krigsspel
det å spele med kort, brikker, terningar
og liknande
Døme
berre drive med drikk og spel
;
det kom kjærleik med i spelet
–
inn i biletet
som etterledd i
kortspel
sjakkspel
terningspel
det å satse (pengar) i von om forteneste
Døme
drive uærleg spel
–
fare uærleg fram
;
ha ein finger med i spelet
–
ha innverknad på noko;
jamfør
finger
(1)
som etterledd i
hasardspel
lukkespel
det å spele på musikkinstrument
Døme
eit stemne med leik og spel
som etterledd i
felespel
klaverspel
leik
(5)
som fugl driv med i paringstida
Døme
skyte tiur på spel
det å spele skodespel
Døme
spelet på scena var av beste merke
;
det er berre spel frå hennar side
–
ho berre læst som
einskild omgang, parti av eit
spel
(
1
I
, 3)
Døme
vinne første spelet
sett med kort, brikker
og liknande
til å spele med
som etterledd i
brettspel
krokketspel
puslespel
musikkinstrument
til dømes
munnspel
trekkspel
teaterstykke
som etterledd i
lystspel
musikkspel
skodespel
syngjespel
sørgjespel
Faste uttrykk
avtalt spel
avtale i løynd til eigen føremon
setje på spel
våge
(
2
II)
(noko)
setje ut av spel
tvinge (motstandaren) til å gje opp
spele høgt spel
ta stor vågnad
stå på spel
vere i fare for å gå tapt
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100