Nynorskordboka
eksistere
eksistera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eksisteraå eksistere | eksisterer | eksisterte | har eksistert | eksister! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| eksistert + substantiv | eksistert + substantiv | den/det eksisterte + substantiv | eksisterte + substantiv | eksisterande |
Opphav
frå latin ‘tre fram, stige ut’Tyding og bruk
- vere til, finnast
Døme
- det eksisterer inga slik lov;
- det eine kan ikkje eksistere utan det andre
- brukt som adjektiv
- ombygging av det eksisterande bygget;
- vidareføring av eksisterande arbeidsplassar
- halde seg i live
Døme
- det ein treng for å eksistere;
- eg vil leve, ikkje berre eksistere