Nynorskordboka
trakte 1
trakta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å traktaå trakte | traktar | trakta | har trakta | trakt!trakta!trakte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trakta + substantiv | trakta + substantiv | den/det trakta + substantiv | trakta + substantiv | traktande |
Opphav
lågtysk trachten; same opphav som traktereTyding og bruk
i uttrykk
Faste uttrykk
- trakte etterhike, trå etter; lengte etter; ynskje seg