Nynorskordboka
traktere
traktera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trakteraå traktere | trakterer | trakterte | har traktert | trakter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| traktert + substantiv | traktert + substantiv | den/det trakterte + substantiv | trakterte + substantiv | trakterande |
Opphav
norrønt traktera; latin tractare ‘handsame, drøfte’Tyding og bruk
- servere mat og/el. drikke
Døme
- traktere gjestene med kaffi og kaker;
- bli fint traktert
- behandle (dårleg);jamfør maltraktere
Døme
- barna trakterte katten stygt
- kunne bruke;
Døme
- traktere mange instrument