Bokmålsordboka
rage 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rage | rager | raga | har raga | rag! |
raget | har raget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
raga + substantiv | raga + substantiv | den/det raga + substantiv | raga + substantiv | ragende |
raget + substantiv | raget + substantiv | den/det ragede + substantiv | ragede + substantiv | |
den/det ragete + substantiv | ragete + substantiv |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- stikke opp, heve seg;reise seg
Eksempel
- tårnet raget i været
- i overført betydning: bli oppfattet som bedre eller viktigere enn andre;heve seg over
Eksempel
- som forsker rager han høyt